I dag, 27. juli skulle jeg vært i gang med den siste delen av min tur fra Lindesnes - Nordkapp. Dessverre, for en tid tilbake brakk jeg venstre håndledd og det er bare to uker siden fiksasjonsutstyret ble fjernet. I min naivitet trodde jeg at 14 dager med trening og terapi skulle holde og at jeg kunne starte som planlagt. Jeg er bedre, men hånden er uten kraft og fungerer dårlig.

Rim på bakken med klarvær og sol. Termometeret vist en minimumstemperatur i løpet av natten på 3,4 minusgrader. Men i dag er det stille og som sagt sola skinner. Her på Golda har forresten Troms Turlag lagt alt til rette også for oss hundeeiere. Det står i boka at det er en forsøksordning. Hvorfor forstår jeg ikke riktig og det er bare å håpe at TT tar til vett og legger til rette på alle sine hytter både for folk med og uten hund.

Tidlig oppe til hvite fjell. Spesielt fjellet Pältsan på 1444 m varsler den kommende vinteren. Det blåser ganske kraftig fra nord og her nede ved hytta er det et iskaldt regn. Regnet går senere over til sludd og det hvite kryper lengre nedover fjellsidene. Hytteverten hadde hørt værmelding og det skulle lette noe utover dagen. Jeg tok derfor livet med ro også her på Pältsa og startet først klokken ett mot Golda.

En stille oppvåkning kl. 0730 etter en god natts søvn. Både mine hyttevenner og jeg selv tar oss god tid samtidig som vi skal gå i hver vår retning. Senjaværingene til Dærta og jeg til Pältsa. Først kl. 1230 er jeg klar til å dra. Det er nå blitt så pass langt ut på dagen at jeg dropper turen fram om Steinbua og tar en mer direkte linje fram til Pältsastugan.

Her fra Dærta tar jeg en helt ny rute i forhold til min opprinnelige plan over Rosta, Gappo og til Golda. Nå blir det i stedet Statskoghytta ved Rostojävri, Steinbua ved Rostaelva, Pältsastugan på svensk side, gjennom Varratvuoopmi og Gahpuruovddas og inn på Nordkalottruta ved Valljihat, om Treriksrøysa og til Goldahytta. Beregnet distanse 65 km. Dette er noe lengre enn den opprinnelige planen, men skal være mye bedre og lettere å gå.

Etter at ungdommene dratt gjør også jeg meg klar til avgang. Nå med Dærtahyttene som mål. Skiltet sier 24 km, jeg har beregnet avstanden til 26 km. Uansett det ene eller det andre, som en «travel mann» tar jeg av allerede kl. 1220. Lia opp fra hytta og til høyden oppunder Litle Jerta er kort og brutal. 420 høydemetere på 3 km er bratt og da er det godt med utkvilte bein.

Etter en lang og trivelig morgen og formiddag legger jeg i veg kl. 1050 mot Dividalshytta. Mine ti hyttevenner fra Tromsø, Hans og Solveig rådet meg til å ta veien over rabbene sør om Vuomajãvri. De fortalte at den merkede stien var en god del gjørmete og oppgått langsetter Anjajokha. Det ble et fornuftig valg. Lettgått og med stadige tråkk etter rein og dermed et stisystem å gå etter.

Ikke ble det napp og fisk i går og dermed ble det med stekt sopp, potetpurre og reinkjøtt til gårsdagens middag. Jeg er som vanlig oppe i sekstida, men tar det for det meste med ro. Drikker min morgenkaffe, pakker, spiser og steller etter meg. Denne dagen er jeg iveg allerede kl. 1000. Det er tidlig til meg å være og jeg går oppover Gaskkasvággi i retning nordover mot Vuomahytta.

Etter to gode dager på Huskeyfarmen er planen for denne dagen å ta seg inn til Gaskashytta. Dagene her på Huskyfarmen har vært ganske spesielle og meget avslappende. Mest spesielt ble det nok for Najax. Det ble utebur for han sammen med 70 andre hunder. Menge seg med huskyene fikk han nok ikke, men buret til Najax var kloss inn på resten av hundene. To ulekor i døgnet der samtlige 70 huskys deltok må da ha virket inn selv på en Golden Retrivier.

Som fortalt i går krøp jeg ned i soveposen for å få varme i kroppen. Klokken var da 1900. I dag kl. 0500 våknet jeg. Det gikk med andre ord 12-13 timer før det ble mat både på meg og Najax. Vel, selv hadde jeg spist både noe sjokolade, nøtter og litt reinkjøtt før jeg sovnet av. Den tidlige morgenen var rå og kald med tåke. Jeg teltet da også i et nakent fjellandskap på 950 moh.