Dærta – Rostojävri

Her fra Dærta tar jeg en helt ny rute i forhold til min opprinnelige plan over Rosta, Gappo og til Golda. Nå blir det i stedet Statskoghytta ved Rostojävri, Steinbua ved Rostaelva, Pältsastugan på svensk side, gjennom Varratvuoopmi og Gahpuruovddas og inn på Nordkalottruta ved Valljihat, om Treriksrøysa og til Goldahytta. Beregnet distanse 65 km. Dette er noe lengre enn den opprinnelige planen, men skal være mye bedre og lettere å gå.

Jeg er nå på vei etter min nye rute. Fra Dærta til Statskoghytta er det bare 12 km. Slakt terreng, rett fram østover til under neset ved Mallanjärga og deretter går det rett nordover langs Rostojävri fram til hytta. Selv med rolig gange er dette hva jeg vil nevne som et 4-4,5 km i timen terreng. Godt med stier, ikke menneskegåtte, men etter rein. Et nydelig vær i dag, stillhet og ro. Det er slik at jeg blir i det filosofiske hjørnet og går og undres på hvordan de engang må ha hatt det her. Da tenker jeg på de menneskene som levde med og av rein. Av jakt og fiske, samling av bær og urter og vel også i fred sammen med de store rovdyra. Uvegerlig kommer tanken, hva gjør vår moderne teknologi og vårt livsmønster med naturen? Tåler naturen vårt teknologiske liv enten det være seg samer eller alle oss andre. Er det i det hele og store rett å sette et skille mellom reindriftsutøvere og oss andre, reindrifta er jo i dag helt motorisert. Nok om disse tanker. Jeg bruker da noe ekstra tid på å komme fram til dagens mål. Det som tok noe tid var masser av molter. Endelig, av med sekk og neve på neve med akkurat modne molter. Du herlighet, jeg må ha satt til livs flere liter rett fra myra.

På Statskoghytta var det alt kommet to andre. De hadde kommet reisende fra Bergen for noen dagers ferie her inne. Dame og mann, han opprinnelig fra Bardu og godt kjent her inne i fjellene. Tida bare fløt avsted med trivelig prat, god turmat og en aldri så liten cognac til kaffen. I dag, dagen etter sitter jeg alene her på hytta og tar snart stanga med for å prøve ørreten nedover elva. Det blir en natt til her og forhåpentligvis ørret til kvelds. Et lite sidesprang. Rostojävri ligger slik til på vannskillet at det har utløp i begge ender. I nord renner Rostaelva/Rostoatnu til Norge og i sør Råstätnu til Sverige. Den blir lengre øst til Lainiälv.

Jeg tar ettermiddagen fatt og går fem kilometere inn til nordenden av Nihkolasjävri for å starte fisket der. Vannet viser seg å være et røyevann og fisken er absolutt ikke i bit denne dagen. Går derfor rett ned til Rostaelva for å prøve ørreten der på veien oppover til Statskoghytta. Spinner og sluk, ikke et tilslag. Jeg vil derfor prøve med noen våtfluer jeg har med. Men før jeg kommer så langt sklir jeg på en stein ved elvebredden. Tar meg for med handa og får et ganske dypt kutt ved venstre tommelfeste og jeg blør som en stukken gris. Plaster ligger igjen på hytta så det ble med det fisket. Nå er det bare å komme seg tilbake og få stelt såret. Derpå blir det kokt ris og reinkjøtt til middag denne dagen.

Det mørkner mot kvelden. Najax begynner å gjø iltert. Da ser jeg to personer og en hund komme ned mot hytta. To Senjaværinger, far og sønn hadde fisket seg oppover elva. På pinner og sluk ikke et tilslag. Derimot på makk beit småørreten og disse to berget kvelden for meg. Jeg ble traktert med stekt ørret, hjemmebakt brød og en liten cognac. Du snakker om å ha flaks med sine hyttekamerater.