Etter tre netter og to hele dagers hvile er både jeg og Najax klar for ny innsats. Det jeg derimot ikke vil utsette Najax for er en 15-16 km tur på vei og asfalt. Derfor blir det buss fra Abisko til stien ved Njuoraeatnu. En annen sak er at Najax plent nekter å gå på vei og asfaltdekke med kløv. Han må både trues og lokkes. Inspirasjonen er lik null. Vi entrer nå den rene Nordkalottruta med kurs i første omgang til Lappjordhytta.

Denne dagen har jeg store planer for. Jeg tenker rett og slett å gå helt fram til Abisko. Det er en strekning på ca. 42 km. Et lettgått terreng og for det meste nedoverbakke så det burde være mulig. I alle fall våkner jeg tidlig til en fin, men kald morgen. Nysnø har falt på toppene rundt meg der jeg teltet på ca. 850 moh. og temperaturen kan ikke være på mange plussgrader.

Vinden har snudd og kommer fra nordvest. Været er halvskyet med en nokså kald vind, men med vinden i ryggen vil det bare bli godt å gå. Bettina starter i motsatt retning og etter en god klem vinker hun farvel. Selv starter jeg ikke før rundt kl. 1200 og har omtrent 22-24 km å gå fram til Sälka. Turen fram går nå i et litt mere kuppert terreng enn tidligere. Også noe mer ur, men fortsatt lettgått.

I dag står det ca. 22 km for tur fram til Huejaurestugan. Jeg har det slettes ikke travelt og tar det derfor med ro og forlater hytta først kl. 1050. I det området jeg nå er i er det svært flatt for å si det mildt. Andre folk er det heller ikke å se. Her er det bare meg og Najax i fjellet. Det er også lite annet liv. Ingen dyr, ikke en gang en rein og knapt nok en fugel å se.

Etter en ekstra natt på Ritsem, så la en vel uthvilt hund og mann i vei kl. 1230 mot Sitasjaure. Også der kommer jeg mest sannsynlig til å ta inn på en av hyttene til STF. Dagen i dag vil bli på 22 km og går på vei, men på en lite trafikkert vei. De første 2 kilometerne er asfaltert, deretter en gruset anleggsvei bygd av Vattenfall. Om turen fram til Sitasjaure er det egentlig ikke så mye å si.

Nordkalottleden byr ikke på mange overraskelser på denne delen. Den er mest å regne som en transportetappe. Jeg bruker rundt 4 timer fram til Vaisaluokstugan, en av STF sine hytter. Derfra vil jeg ta båt på Akkajauvre til Ritsem. Båten går først kl. 2015 og jeg har masser av tid til rådighet. Akkurat da jeg kom var det bytte av hyttevert. Begge to trivelige personer som tok hjertelig i mot meg.

Jeg er nå inne i Sverige og den delen av nabolandet jeg må låne på min tur til Nordkapp. I et meget flatt, åpent og lettgått terreng går det fort framover. Det er ikke så mye mer å si om denne delen enn at jeg følger Nordkalottleden på en god sti. Over hver minste myr er stien kloppet. Likeså er det stort sett bro elle klopp over alle elver og nesten hver minste bekk.

I dag hadde jeg egentlig planlagt en helt kort etappe fram til Gurtejávre. Dessverre var også dette et fisketomt vatn. Da jeg er på ca 200 moh og rett øst om Hellemobotn legger jeg derfor veien videre opp kanten av canyonen og innover mot Sverige. Hellemobotn og landskapet oppover i fjeller er bare helt utrolig spektakulært. Jeg er også heldig med været; sol og helt klar luft, ikke en regndråpe. Heldig både for å se og ikke minst for å ta seg trygt fram i steile bergsider på bart fjell.

Vann- og elvesystemet ved Gieversluoppal ser på kartet meget lovende ut. Jeg har tidligere planlagt en ekstra dag i dette området med fiske og en ekstra hviledag. Turen dit er forholdsvis kort og jeg regner derfor med å være tidlig framme. I fjellsida nord for Gihttse sitter jeg bare og beundrer landskapet og vannsystemet. Etter rasten går det greit nedover et forholdsvis bratt terreng. Vel ned kommer jeg til et elveleie med bratte steile fjellskråninger på begge sider.

I dagens utgave av Saltenposten er det er flott oppslag om Gunnars tur. FAUSKE: Mandag ringer Saltenposten den spreke 71-åringen fra Mo i Rana. Ryktet sier at han nærmer seg Fauske på sin tur fra Lindesnes til Nordkapp. ...