Endelig ute i naturen igjen. Først anleggsveien fram til sørenden av Stillelva og deretter lia opp mot Livsejavrre. Det går for det meste slakt opp på brukbar sti, delvis merket. Sør om Livsejavrre går jeg i gammelt brelandskap. Nede ved vatnet med en reguleringshøyde på 60m ser det lite innbydende ut. Teltet blir derfor slått opp i høyden en liten kilometer fra vatnet. Da Livsejavrre heller ikke innbyr til fiske blir det egen proviant for kvelden.

Siste dag på E6; 26 km fram til Megården. Der kommer min sønn Eskil for å kjøre meg gjennom 15 tuneller og 50 km vei fram til Kobbvatnet. Han har samtidig med Najax og proviant for de kommende 13-14 dagene fram til Innset ved Altevatnet. Turen fra Fauske gikk for det meste på Holtanveien, bygdeveien ovenfor E6. Denne veien gikk jeg helt fram til Straumen. Toppen 6 biler passete meg da medregnet både mot- og medgående trafikk.

I dag er det rene hvileetappen med kun 32 km til Fauske. Det er 3 veitunneler på E6, men på spørsmål får jeg opplyst at jeg kan gå rundt samtlige tre. Det er godt å vite at jeg både slipper faren med å gå gjennom tunnelene og alt bulderet og eksosen. 7,5 timer bruker jeg på veien inklusiv pauser. Framme på Fauske Hotell blir jeg hjertelig mottatt og i tillegg møtt av en journalist fra Saltenposten, den lokale avisa på Fauske.

Det ble seint i går og jeg våknet først nærmere halvni. En rask frokost, opprydding og ut på veien klokken 0945. Marit tilbyr seg å kjøre ryggsekken ned til Nordnes og kafeen/campingen der. Jeg takker med glede ja. Omentrent halve veien uten sekk letter betraktelig. Jeg har tross alt 48 km på vei foran meg. Det vil samtidig passe ypperlig å spise middag på Nordnes. En 7-8 kilometerne før Nordnes kan jeg forlate den nye E6 og gå resten av veien til Rognan på gammelveien.

I dag er det en riktig lang etappe som står for tur. Først 17-18 km i fjellet fram til Stødi og deretter 24 km på E6en til Lønsstua. Innover fjellet fra Sølvbekken går det greit. Sola skinner og tørt og fint er det innover. Slakt oppover, men noe steinete noe høyere oppe. Vi passerer øst om gamle Nasa Sølvgruver, men tar først en lengre rast godt nedenfor reingjeterhytta. Vannet i bekken er ganske så kaldt og er nesten det beste av alt.

Endelig, etter 12 dager hjemme på Mo er jeg i gang igjen. I går ettermiddag ble jeg kjørt opp til “dammen” og gikk de 6 kilometerne til Virvasshytta. God plass var det på tross av at 21 Rødøyværinger var ved vatnet. Bare 4-5 av ungene og en bestemor overnattet på hytta. Resten av gjengen teltet og alt matstellet gjorde de ute ved bålet. For meg ble det en trivelig kveld sammen med hyggelige mennesker.

Min opprinnelige plan om å starte opp igjen fra Umbukta 19. juli er helt forkastet og er utsatt til 1. august. Det er flere grunner til forsinkelsen og ikke bare latskap. 2 favner ved ble levert og må tas vare på og lagres. Plener må stelles og slås. En sønn flytter til ny leilighet og hjelp behøves både til flytting og vasking av gammel bolig. Diverse småting i forbindelse med turen må videre ordnes.

Nok en etappe på vel 30 km står for tur. Men med denne etappen gjør jeg en liten vri. Fra Gressvasshytta fram til Gressvassdammen går jeg med normal sekk. Der setter jeg igjen alt jeg ikke trenger for dagen. Blant annet telt, sovepose, ekstra klær, fiskeutstyr osv. Det er fordelen med å komme hjem. Alt dette utstyret kjører jeg opp og henter dagen etter. Fra Kjensvassmoen går jeg innover Storskaret med uvanlig lett sekk.

Jeg er tidlig oppe for å prøve fiskelykka i den søndre Tiurskardtjørna. Vak så jeg da jeg kom over fjellet i går ettermiddag. Det er nok røyr som er i disse vatna og en rolig formiddag med nytrukket røye til lunch ville vært en ideel start på nok en rolig dag. Skuffelsen siger innpå da også denne tjørna viser seg å være grunn. Samme resultat som i går. Ingen fisk, men bunnvegetasjon hvert eneste kast.

Denne dagen har jeg også bare en kort tur foran meg. Fram til Tiurskardet og ned til tjørnene er det neppe mer enn 6 km. Ingen grunn til å haste på selv om jeg forventer bedre fiskelykke i Tiurskardtjørna enn det jeg hadde i Ingetjørna og Storbekktjørna. På veien over fjellet tar jeg det pent og rolig og riktig nyter fornuften i hva en helt avslappende dag kan gi. På veien ned mot tjørnene ser jeg fisken vake i det søndre vannet.