Sitasjaure - Hukejaurestugan

I dag står det ca. 22 km for tur fram til Huejaurestugan. Jeg har det slettes ikke travelt og tar det derfor med ro og forlater hytta først kl. 1050. I det området jeg nå er i er det svært flatt for å si det mildt. Andre folk er det heller ikke å se. Her er det bare meg og Najax i fjellet. Det er også lite annet liv. Ingen dyr, ikke en gang en rein og knapt nok en fugel å se. Selv myggen holder seg borte. Det er mest sannsynlig for tørt for den. Etter en god kilometer med litt stigning opp fra Sitasjaure går jeg igjen ut i det mer flate, langstrakte svenske landskapet. Det føles noe uvant ut for en nordmann, men er ganske raskt å ta seg gjennom og egentlig ganske fasinerende. Like etter broen over Ainnajokka treffer jeg på de to eneste andre menneskene på denne deltraseen. To svensker, begge fra Stockholm. Det er etter deres mening knapt noen “norrlendinger” som tar seg inn i fjellene på denne måten.

Det blir en begivenhetsløs tur videre fram til Hukejaure. Der ble vi, forutenom hytteverten alt i alt tre tilsammen som overnattet. Blant de to andre en en ung tysk vakker pike, Bettina. Kvelden ble lys, med sol og varme. Jeg gjorde klar min fiskestang for å prøve røyra i Hukejaure. Spør så Bettina om hun har lyst til å bli med. Med et godt smil takker hun ja. Det ble ingen fisk, men en deilig kveld. Bettina hadde så vidt prøvd slukstang tidligere og jeg fikk derfor gleden av å lære henne litt mer. Blant annet om hvordan hun skulle la spensten i stanga gi de lange kastene. Også om hvordan stanga skulle holdes ved innsveivingen. I det hele tatt, en meget trivelig avslutning på dagen og kvelden ved Hukejaure.