POSTS

Rostojävri – Pältsastugan

En stille oppvåkning kl. 0730 etter en god natts søvn. Både mine hyttevenner og jeg selv tar oss god tid samtidig som vi skal gå i hver vår retning. Senjaværingene til Dærta og jeg til Pältsa. Først kl. 1230 er jeg klar til å dra. Det er nå blitt så pass langt ut på dagen at jeg dropper turen fram om Steinbua og tar en mer direkte linje fram til Pältsastugan. Den første delen går etter et tidligere delvis merket tråkk fram til 2 km sør om Nihkolasjävri og går rett nordover mot Rr 288 A. Runder høyden Salmi på østsida og passerer Bulkujärvi. 2 km lengre framme kommer jeg til en merkevarde som egentlig etter min navigering ikke burde vært der. Jeg skal befinne meg ca. 1 km øst om den merkede stien. For sikkerhets skyld tar jeg posisjonen med GPSen og alt stemmer. Jeg er der jeg skal være, rundt 1 km øst om stien. Så en liten kuriositet. Ved denne varden finner jeg en liten reklamebrikke på 28x50 mm med et lite intakt termometer. Denne reklamedingsen fra et amerikansk selskap «Field & Trek» med termometer og nesten uten vekt er akkurat hva jeg har ønsket meg og det ligger nå i min sekk. 1,5 km før Pältsa entrer jeg den merkede stien. Min direktekurs var nok 3-4 km kortere enn den merkede og jeg kommer fram ganske tidlig på ettermiddagen.

Her på Pältsa ble jeg møtt av stugverten, Per Allan Granfors og invitert på middag. Lammegryte med nyplukket sopp og kokte poteter. Bortsett fra soppen, norsk mat fløyet inn med helikopter. Tre rypejegere fra Tromsø hadde forlatt Pältsa tidligere enn beregnet og overlatt til verten det de hadde til overs av mat. Særlig må jeg si at det smakte godt med kokte poter og brun saus.

Ruta jeg gikk i går kan trykt anbefales. Et lett og fint terreng, småkuppert, så godt som fritt for ur og myr og samme kompasskurs nesten helt fram. Kvelden på Pältsa gikk med til å lese litt norsk krigshistorie. Her hadde kaptein Håkon Kyllingmark bygd opp en av fire etterretnings- og sabotasjestasjoner. Bemanningen på Pältsa varierte fra 10-16 personer. Sitat: «Organisasjonen hadde flera patrullvägar och kontaktnätt både på finsk og norsk område. Bemanningen i Pältsastugan varierade mellom tio och sexton personer. Ibland var de ute i upp til fem dygn i det tyskockuperade området för att undersöka vissa terrängavsnitt innan de återvände för avrapportering med kortvågsradio».