Vuomajävri – Dividalshytta

Etter en lang og trivelig morgen og formiddag legger jeg i veg kl. 1050 mot Dividalshytta. Mine ti hyttevenner fra Tromsø, Hans og Solveig rådet meg til å ta veien over rabbene sør om Vuomajãvri. De fortalte at den merkede stien var en god del gjørmete og oppgått langsetter Anjajokha. Det ble et fornuftig valg. Lettgått og med stadige tråkk etter rein og dermed et stisystem å gå etter. Landskapet her er åpent og med et vidt utsyn. Dette rutevalget i tillegg er ca 1 km kortere enn den vanlig gåtte traseen. Framme der Vuomajohka og Anjajohka møtes kommer jeg så inn på den merkede stien. Her treffer jeg på to tyske ungdommer. De ligger i telt her nede ved Anja og skal ta seg en dagstur inn til Vuomahyttene og tilbake igjen. Ungdommene er vel utstyrt med blant annet kart og kompass og går med lett dagspakning. Jeg råder dem derfor til å ta samme ruten som jeg kom nedover.

Her far elvemøtet går jeg raskt i en blanding av gammel furu- og bjørkeskog. Det er til dels et noe vått lende, men med rimelig bra klopping. Framme mot Divielva tar jeg stien mot det gamle vadestedet i stedet for ned til brua. Valget sparer meg for noe sånt som fire kilometers veg. Med lite nedbør og et tørt år er det lite vann i elva og jeg vader over uten noe ekstra på beina. Mine fjellsko har høye nok skaft til å komme tørrskodd over. De siste tre til fire kilometerne opp til Dividalshytta blir tunge. Først ganske flatt, men deretter opp 240 høydemetere de siste 2 kilometerne. Det merkes med trøtte bein opp kneikene.

Her på gammelhytta sitter jeg nå alene og skriver dagens kladd til bloggen. På nyhytta har jeg til nabo 21 ungdomsskoleelever sammen ned 4 voksne. Disse var i dag kommet opp fra Rossfjord for i morgen å gå videre til Vuomajärvi og hyttene der. Jeg ble nokså fort klar over at en av de voksne var godt kjent videre innover Dividalen.og grensestrøkene. Jeg tok derfor mine kart med og gikk på besøk for å få kjentmanns råd. Mitt opprinnelige rutevalg ble lagt om, men i tillegg ville alle ha meg til å fortelle om min tur så langt. Dette ble til en flott opplevelse for meg. Bare det å ah 21 ungdommer på 15 år sittende musestille og lydhøre og ta inn det den gamle mannen fortalte var en opplevelse i seg selv. Spørsmål om hva jeg spiste, hva slags telt jeg hadde, om gnagsår og om hvordan det var å gå alene bare forsterket den gode følelsen. Og så til slutt en skikkelig spontan applaus. Takk til dere alle jeg fikk opplevelsen av å treffe på Dividalshytta. Najax hilser også.