Gårdagen var en heller ufyselig dag med kuling fra nordvest og store nedbørsmengder. Jeg valgte derfor å ta en hviledag på Tevelltunet og avvente og håpe på bedre vær til søndagen. Utover lørdagen bare økte vinden på i styrke og regnet fortsatte å øse ned. Godt å sitte tørt og varmt i hus. Dagen i dag hadde både vinden løyet og regnet gitt seg. Marka og spesielt alle myrene var gjennomtrukket av vann og det ble mye klaskede gange gjennom disse.

Starten ble i regn og ruskevær, men etter en par timer ga regnet seg og videre hadde jeg en fin gåtemperatur og stort sett oppholdsvær. Greit terreng fram til Kluksdal. Også her med masser av fine molter og blåbær. Det var ikke å komme fra. Sekken måtte i ny og ne av ryggen og bær plukkes og spises på stedet. Vel framme ved øverste gården i Kluksdal er det ordnet til med bord og grue ved bredden av Klukselva.

Jeg har nok gått litt surr i dagene. To plasser på samme dag går nok ikke, men nå er jeg ajour. Alt tegner til å bli en strålende dag og turen til Bobbeltjønn stikkes i det alt vesentlige ut på svensk side langs etter et reingjerde. Dette følger grensen en stor del av min rute. Innover langs reingjerdet var det tildels god sti, både etter vedlikehold og tråkk etter rein. Ved Sødra Enbågen treffer jeg på to tyske turister, de eneste menneskene på denne del av turen.

I dag er jeg klar og ferdig pakket allerede før klokken 1000, vel forberedt for den lange etappen til Storerikvollen. Kun en siste kopp kaffe på trammen før avgang. Kokka kommer ut og spør om jeg vil ha en nystekt vaffel til kaffen. Selvsagt sier jeg ja til tilbudet, det ville bare være dumt å si nei. Hva skjer, jo hele personalet kommer ut for å nyte en varm og solrik formiddag.

Bloggen ble i dag oppdatert for alle dagene etter Røros. Uvergelig tar dette sin tid og det ble en ekstra sen start på turen til Nedalshytta. Så vidt sent at jeg regnet med små muligheter for middag og varm mat på den betjente hytta. Turiststien over til Nedalshytta er mest som en transportetappe å regne. Et greit åpent terreng med en del bjørkeskog og myrer, men for det meste godt fjellterreng.

Det ble nok en ekstra dag på Vinilla Turisthytte. Ingen grunn til å haste fra en slik trivelig vertinne og et slikt sjelfullt sted. En passe sen og lang frokost, en rolig formiddagstund, kladd til bloggen og tiden gikk. Turid drar ut en tur for å se etter multer og jeg tar med spann for å plukke sopp. Jeg hadde sett store mengder med kantareller da jeg kom ned fra Fjellsjøen.

Fortsatt ufyselig og kalt, og som sagt, ikke vær til en dag ved vannet. Jeg var forsatt ikke i slag og bestemte meg å gå ned til Vinilla Turisthytte og benytte meg av tilbudet om overnatting i hus. Det er forholdsvis kort vei fra Fjellsjøen og ned til Storelvvollen hvor hytta ligger. Jeg orienterte helt riktig og kom rett ned på Vinilla. Like før jeg har tatt meg inn svinger en bil opp på tunet og der kommer Turid Hørsdal, eier og vertinne på Vinilla.

Nok en morgen med lett regn og i tillegg ganske så kraftig vind. Takknemmelig for vinden, denne gjorde sitt til at teltet ikke var altfor vått. Etter hvert klarnet det opp, vinden fortsatte og teltet ble helt tørt. Oppbrudd og veien videre inn til Jamtvollen. Der fikk jeg levert fra meg mine “veisko” i en ferdig frankert posteske og endelig etter flere dager på bil- og seterveier kunne jeg legge til fjells igjen.

Med litt vind og åpen furuskog tørket teltet rimelig fort etter nattens regn. Ikke alt for sent denne formiddagen tok jeg fatt på de siste kilometrene inn til Glåmos. Skulle innom Samvirkelaget for å supplere beholdningen av proviant for turen videre. I vegkrysset var det ikke merket vei mot sentrum og butikk. Det ble derfor noen hundre meter i feil retning for så å snu og gå tilbake. Den ekstra tida ble vel egentlig til et lykketreff.

Etter en god frokost hos Ellen på Frøyas Hus og etter også fått gjort unna de siste gjøremålene la jeg i veg fra Røros mot Glåmos. Gikk den gamle seterveien øst om Enasvola og Fjellkjerka. På høydene oppover fikk jeg en fantastisk utsikt utover Røros og de gamle gruveanleggene. Det blåste kraftig fra sørvest og først nede i skogsbeltet og ved de første setrene ble litt ly. Det så ellers ut for at det var slutt med vanlig seterdrift i dette området.