Det er fortsatt varmet, men heldigvis ikke så ekstremt varmt som i går. Turen fram til Viermahytta er bare på 12-13 km. Der på hytta skal jeg møte mine turkamerater Tor B. og Olav Erik for den videre ferd inn i Børgefjellet. Traseen fra Storvika er udramatisk. Jeg skjærer av fra vika og opp i høyden. Går forbi vest om Lomtjønnin og ned mot brua over Orvasselva. Det er ingen stier i dette området og jeg bommer med en liten kilometer.

Denne dagen er det klart, solrikt og varmt. For hunden Najax skyld ordner jeg bilskyss fraLimingen Gjestegård til Fredheim ved Namsvatnet. Najax må få slippe asfalten på en glohet dag. Strekningen på 14 km kommer jeg til å gå senere, mest sannsynlig i august til neste år. Etter råd fra en lokalkjent har jeg lagt om ruta noe. Turen videre går nå på en tømmervei. Jeg tar av fra denne litt lengere framme og går rabbene mot Gollomselva.

Dagen i dag er brukt til god mat, oppdatering av bloggen og ikke minst en konsert på kvelden med den kjente svenske musikeren Kent Nilsson (piano) sammen med Lasse Hörnfäldt (saxofon) og den lokale sangeren Toril Gustavsen (sang, gitar og dikt). En fantastisk opplevelse å ta med seg inn i Børgefjell. Vertskapet Borgny & Fritz kan jeg ikke berømme nok; blide og hyggelige. De tar godt vare både på gjest og hund.

Nå tar jeg fatt på den siste etappen fram til Røyrvik og Limingen Gjestegård; 34 km gjenstår på vei og asfalt. Etter gårdagens avtale med Roger Granli skulle jeg komme til hans gård, Limingen Østre rundt kl. 1200. Der traff jeg i tillegg hans kone Siri og en av sønnene. Heller ikke her ble det bare til et kort besøk. Der ble det lunch med fire egg og masser av bacon.

Rundt kl. 1500 hentet Roger Granli hunden for å kjøre han til Røyrvik. Samtidig ble jeg invitert til å besøke gården hans ved Limingen neste dag. Limingen Gjestegård hadde sagt ja til å ta i mot Najax og stelle godt med han til jeg kom. Jeg startet opp samme ettermiddagen og gikk bakkene opp til Sverige. Går noen kilometer på svensk side før jeg kommer ned til Tunsjø Senter. Der er jeg i halvsjutida og skal ta en liten pause.

Neste dag ordner alt seg. En Roger Granli med gårdsbruk ved Limingen er på vei til sin regnskapsfører i samme huset som Kvelibua. Han kan ta Najax med til Røyrvik. I mellomtiden mens jeg venter kommer det mye hyggelige folk innom butikken. Det blir pratet mye om løst og fast. Litt om mitt prosjekt og jeg får vite en hel del om Kvelia. Ikke minst det pratet mye om bjørn.

I dag ble det en kort etappe. Derimot traff jeg på mange hyggelige folk. Det som skjer er at Najax må ha fått i seg noe nede på Nordli. I hvert fall startet både han og jeg friskt iveg. Men bare etter to til tre kilometer etter veikrysset mot Røyrvik ble hunden slappere og slappere. Jeg måtte bare sette meg ned med Najax. Heldigvis får jeg stoppet en bil med to hyggelige damer, Ann Katrin Bergli og Ingrid Bergli.

Jeg teltet ganske nær Skardstjørnin og avstanden fra min teltplass er omtrent lik som fra tjønnene. Totalt beregnet til ca. 22 km hvorav 13 km på vei. Jeg tok kompasskurs mot Bustadlia og la i vei. Deretter var det strake veien til Sørnes, en nedlagt fjellgård. Derfra gikk jeg veien langs Laksjøen til Nordli. Underveis passerte jeg et meget stort område inngjerdet med elektriske gjerder. Jeg mener det var hele fire strenger i høyden opp til sikkert en god meter.

Etter to gode dager fortsetter ferden. Jeg går nå innover mot Urddalsfjellet. På veien dit ble jeg tidliger tilrådt å krysse elva fra Luruvatnet helt oppe ved utløpet. I tilfelle mye avrenning ville det være best å krysse elva fra vannet der. Noe stigning oppover mot Urddalsfjellet. Det ligger som en fjellrygg jeg må gå over. Videre passerer jeg Urddalen helt oppe i fjellet. Det jeg kan se av dalen nedover tyder på at den er meget frodig og sikkert med gode beiter for elgen.

Her i dag er jeg kommet fram til Bielnienjaevrie i solskinn og har det helt deilig. Telter og belager meg på et ekstra døgn her inne ved vannet. Klarværet sist natt kom med frost og på morningen var teltet kvit-rimet. Mosen var frossen og hard å gå på med bare bein. Is hadde også lagt seg på mindre pytter. Formiddagen tilbringes horisontalt bare avslappende i solhellingen. Litt utpå ettermiddagen tar jeg stanga fatt og prøver fiskelykken.