Kvelibua

Neste dag ordner alt seg. En Roger Granli med gårdsbruk ved Limingen er på vei til sin regnskapsfører i samme huset som Kvelibua. Han kan ta Najax med til Røyrvik. I mellomtiden mens jeg venter kommer det mye hyggelige folk innom butikken. Det blir pratet mye om løst og fast. Litt om mitt prosjekt og jeg får vite en hel del om Kvelia. Ikke minst det pratet mye om bjørn.

Lierne, som Kvelia ligger i er et av de nasjonale kjerneområdene for bjørn. Resultatet er at alle sauebøndene i Kvelia har måttet slutte med saueholdet. Bjørnen forsyner seg grovt. Bøndene har lagt ned sauedrifta. Flere tusen sau er dermed rett og slett borte fra bygda. Tenk på hva dette må si for næringsgrunnlaget i ei lita bygd. I mangel på sau har bjørnen de siste årene begynt å forsyne seg godt av den lokale elgstammen. Bjørnen må jo ha mat. I år var det hittil funnet rundt 20 drektige elgkyr, slått av bjørn og hvor kua var åpnet og bare fosteret spist. I en av de svenske nabobygdene var det i år bare f.eks. bare påvist 2 fjorårskalver og ingen drektige elgkyr. Hva skal bjørnen spise når også elgstammen desimeres? Det må være et litt skummelt tankekors. I Lierne legges det fra storsamfunnet opp til 7 ynglende binner. Oppe i Hattfjelldal/Bleikvassli i mitt nærområde er målet 2 ynglende binner. Dette er beregnet å tilsi 60-70 bjørn totalt. Hva må da ikke 7 ynglende binner bety?

Over til noe hyggeligere. Vi pratet da ikke bare om bjørn, men kom også inn på et lokalt spel: Per Torsa spelet. Dette går for seg i siste helga i august. Et meget populært spel og siste året var det solgt billetter til 2400 betalende tilskuere. Vi snakket også om et nystartet selskap, Norbakk Grenseguiding. Det de holder på med høres meget interessant ut og de har en fin utviklet hjemmeside.