Dagen starter med noen skikkelige regnskyll. Heldigvis var teltet tatt tørt inn kvelden før og de nyvaskede klærne hang til tørk under tak. 25 km var jeg fortalt det var etter veien til Røros og med Os liggende omtrent midtveis. Med regn i lufta og mørke regntunge skyer tar jeg på regntøy som en ren nødløsning. Selvsagt skjer det vanlige. Med regntøy på blir du minst like våt av svette som om du gikk uten.

Dette var dagen da alt var vått og fuktig. Først litt ut på dagen ble frokostgrøten kokt inne i forteltet og sekken pakket på samme sted. Alt som ennå var tørt i en indre vanntett storpose og deretter et dyvått telt og noen ditto klær stappet inn på toppen i sekken. Jeg la i veg i regn og gikk for det meste i regn ned forbi Vingelen og ned til Tolga.

Dette ble en dag hvor hele etappen kun gikk på vei. For det meste på gruslagte bygdeveier bortsett fra noen ganske få, kanskje så mye som 6 km på E3. Stort mer er det egentlig ikke å si om denne dagen. Ikke møtte jeg andre mennesker og bortsett fra på E3 var det bare et par biler som passerte meg. Jeg passerte Lonsjøen, helt sivbevokst og knapt mulig å komme til uten med båt.

Etter en lang etappe dagen før og oppdatering av blogg og bilder ved på hotellets PC ble dagens vandring relativt kort. Fra Savalen til teltplassen ved Kroken er det bare 6, maksimum 7 km. Teltet ble slått opp like ved bredden av elva Tunna. Første del av den valgte stien var godt oppgått fram til Hemstadtjørne. Stien var klassert som natursti med flere interresante oppslag. Tre av disse har jeg tatt foto av.

Starter tidlig, klokken ti med tanke på den lange etappen fram til Savalen. Den var beregnet til 28 km, men ble nok nærmere tretti. Fra den siste leirplassen bærer det ut i et heller ulendt terreng uten stier på den første delen. Massevis av kratt og kjerr og for første gang siden Lindesnes skremmer jeg opp mye ryper. Det er artig å se at rypa også kan finnes i mengder her syd i landet.

Jeg starter i elvetida og går mot Einundalen. Opp fra Folldal kommer jeg inn i et virvar av nylagte veier til et nytt hyttefelet eller kanskje heller en hytteby. Jeg roter litt blant nylagte veier før jeg finner den stien jeg har planlagt å gå. Inne på den rette stien går det greit innover til Gortjønne og videre opp Brennknattskaret. Herfra er det et virvar av sauetråkk, men retningen mot setergrenda i Kakkeldalen er grei nok den.

Gudbrandsdølen Dagningen hadde 3. august fylt en side med et oppslag fra Gunnars tur: Første 70-åring til Nordkapp Langtur: Gunnar Aas er den første 70-åringen som går Norge på langs. Akkurat nå trasker han i norddalen […]

I dag mandag kjørte Magnar meg tilbake og inn i Grimsdalen. Med lett sekk gikk jeg fra Tverrlisætre og over fjellet til Folldalen. Dermed er også dette mellomliggende stykket dekket. Ingen fusk fra min side, heller noen kilometer mere enn noen for lite. På lørdagskvelden ble det hos Ruth og Magnar som lovet servert hjortestek med masse god rødvin til. Kaffe og cognac med trivelig prat utover kvelden ble det også.

Etter en skikkelig god natts søvn og deretter frokost på seteren legger jeg ut på den lange etappen til Grimsdalen. Like ovenfor Øigardsseter er det ut i snaufjellet og herfra og fram er jeg ovenfor skoggrensa hele tiden. Turen går gjennom Kvannslådalen, over Sletthøe, passerer øverst i Haverdalen, forbi Storrvatnet og ned til elva i Grimsdalen. På det høyeste er jeg oppe på knappe 1580 moh. Dovre nasjonalpark er i dette området for det meste runde rolige fjell.

I Folldal venter min svigerinne Ruth og Magnar på meg. Skal jeg treffe dem må jeg være framme i Folldal på lørdag og nå øyner jeg muligheten. Legger friskt i veg ned til Nord-Sel. Jeg er helt alene menneske inne i dette skog- og fjellorådet og selv om jeg beveger meg på 800 moh er det stor og fin furuskog her oppe. Alt er stille og rolig, varmt er været og svetten renner godt.