En dag med skikkelig regn og vinden rett imot. Alt i alt ikke så verst her inne på Hardangervidda når jeg får høre at det har vært storflom med stengte veier og ødelagte avlinger lengere øst og sør i landet. Her inne i fjellet har regnet de siste dagene tæret hardt på snøen. Forleden gikk jeg sammen med Berit og Ruth på forholdet 80% snø og 20% barmark. I dag var det motsatt.

Etter en god natts søvn tar jeg dagen med ro og starter først i tolvtida mot Litlos. Berit og Ruth gikk en time tidligere i et ennå rimelig klart vær. På vei opp mot Buadalen kommer tåka sigende, riktig tjukk og fra nå av er det bare kart og kompass, assistert av GPS-peilinger for posisjon som gjelder. Jeg tenker på de to som er forran meg. Navigerer litt feil, kommer til høyre for en liten nut.

I et strålende vær etter duglig frokost med egen kokt havregrøt legger jeg i vei fjellsida opp fra Haukeliseter. Lia opp er sydvent og uten snø. Tydelige spor i terrenget viser at her er trafikken mye større enn i Sirdals- og Ryfylkeheiene. Til sine steder er det direkte tråkket vei innover den første delen av vidda. Tråkket gir seg noe etter noen kilometer inn fra Haukeliseter, men hele veien inn mot Hellevassbu der det er snøfritt er stien tydelig merket av stor trafikk.

Kontrastene er store, i går tåke, vind og surt, i dag strålende sol, skyfritt og varmt. Turen fram mot Haukeliseter går i lettgått terreng fram mot Turistskaret. Her må trugene på og med mange bratte snefonner får jeg konstatert at det går å gå fiskebein med truger. Stemple går i hvert fall ikke. Det er storslått og vakkert i sol med fantastiske formasjoner på fonnene i dette området. Trugene har jeg på til forbi Fjellvåknuten.

Dagen ser bra ut. Grått, småregn, men adskillig mindre tåke enn dagen før. Jeg starter turen mot Holmavatn, en 17-18 km lang tur. Det går rimelig greit opp til demningen ved Sandvatnet. Det tar til å bli kjøligere og blåse noe. Samtidig begynner tåka å sige nedpå. Jeg runder vannet til vestre bredd hvor utbyggeren har en hytte stående. I ly for denne får jeg tatt på noe mere klær. Termometeret på hytta viser 4 grader.

En grei tur på rundt 15 km og anslått til 5 timer. Jeg brukte 7 timer inklusiv lunch og diverse fotografering. Traff forresten et par fra Fredrikstad som var der på dagstur. Et varierende og spetaktulært landskap med flere gamle setergrender langs elva Gaukstølåa. De første kilometrene var også denne elva helt tørrlagt, men etter en inntaksdam rant den i fordums prakt. Grønt og praktfullt hele veien. I vannskillet ned mot Bleskestadmoen blir det mer dramatiskt.

En gledelig overraskelse, bru over Storåa og deretter strake vegen innover mot Nøvlenuten. I oppstigningen kom trugene på for første gang. De var siden stort sett på over hele fjellpartiet til langt ned i Kjyrkjesteindalen. Nærmest full, om enn varm vinter i denne høyden på 1000-1250 meter. Kontrasten er stor når jeg kommer nedover dalen mot Mostølen. Full sommer, med grønne bjørker og enorme blåbærlier. En vakker og flomstor elv som plutselig ble til intet.

Tåka ligger som en grøt kl. 7 om morgenen. En 1⁄2 time senere letter den og dagen ser ut til å bli klar og fin. Fra hytta går alt greit fram tll utløpet av Hovatnet. Vannføringa er på grensen til forsvarlig kryssing. Ingen isgang og med turskoa på og gode gåstaver ser jeg ikke det store problemet, bortsett fra våte sko. Videre går det i et arktiskt og imponerende fjellandskap med snø, islagte vann, grønne bare områder, alt omkranset av fjelltopper og nuter.

Dette ble en distansetest. Kartbladet oppgir avstanden fra Storstein til pos. 0384300 - 6575350 til 5 km. Dette strekket målte jeg med påslått GPS til i overkant 6 km, et påslag på 20%. Heretter vil jeg bruke et tillegg på fra 15-20 % alt etter terrengets beskaffenhet. GPSen brukes ellers kun til posisjonsbestemmelse ved behov. Denne traseen jeg nå går er ganske tøff med mye opp og ned. I tillegg satt gårdagens vandring på snø godt i beina.

Fra Kringlevatn fram til kryssing av elva i Breidalen var det et lett og fint terreng. Vading over elva gikk greit tross mye vann. Uten skikkelige sko og gamasjer på hadde jeg fått store problemer. Barbeint ville det vært direkte uansvarlig å lagt over elva. Strømmen var sterkere her enn i Ljosåni. Fra nå av og fram til Skorpeskaret gikk det omentrent bare på snø. Snøen bar godt og trugene hang bare på sekken som ekstra ballast.