I dag er det søndag og hviledag. Tar det helt avslappet på Sulebu. Koser meg, spiser det meste av den siste maten fra forrige depot og bare nyter livet. Litt utpå dagen kommer to middelaldrede belgiere opp til Sulebu. Jeg inviterer begge inn til varmt hus, te og tørket reinkjøtt. Det er det eneste jeg har igjen å by på. Begge, Cill og Rich (kortform for Cicilia og Richard) er privatpraktiserende leger.

På etappen Finse til Tyinkrysset var jeg egentlig overbevist om at hadde overvurdert min egen styrke, men tatt hensyn til ekstraturen til Geitryggen brukte jeg akkurat den planlagte tiden til Tyinkrysset. Litt får en “takke” regn og vind på siste del av turen til Sulebu for. Nå sitter jeg søndags formiddag på Sulebu og har kun noen få kilometer igjen til Tyin, toppen 6-7. Starten fra Bjordalsbu gikk i fint tørt vær om enn ikke solskinn.

Planen var egentlig å gå forbi Bjordalsbu og telte noe lengere framme mot Breistølen. Ble tilnærmet rådet til å stoppe og ligge over i Bjordalsbu på grunn av umulige teltforhold oppe i høyden. I stedet for start kl. 0900 startet jeg derfor rundt 1130 og var framme ved Bjordalsbu kl. 1930. Tilbake til den egentlige turen. Ruta går gjennom Fødalen naturreservat i et flott lende, men opp 600 høydemeter fra 1100 til 1700 meter på det høyeste.

Gårdagens trimtur hadde løsnet godt opp i muskelaturen og i slakt fjellterreng gikk ferden videre lett. Iungsdalen turisthytte ligger på 1140 m og med start fra 1450 til maks 1500 m forteller dette om en heller rimelig høydeklatring for deretter jevnt fall i grønne fjelllier hellende ned mot Iungsdalselva. Denne fløt som en juvel i dalboten. Dagen var noe våt og med tildels mye stein i høyden ble det forsiktig gange på sleip stein.

Turen gikk i full fart, brukte kun 2½ time på de 13-14 kilometerene. Skikkelig god følelse å kjenne at kroppen ennå var i stand til å strekke ut. GPSen var tatt vare på og det ble stekt laks til lunch. Med sekk på bare 4 kg tok jeg returen i rusletempo og bare nøt følelsen av lett bør. Da dagen i tillegg var klar og uten tåke, en av de få den senere tid var det deilig å kunne se landskapet jeg gikk i.

Denne ruta blir spesiell og kommer til å bli vel testet av meg. I morgen tar jeg turen tur/retur Geitrygghytta uten eller med helt lett sekk. Glemte rett og slett GPSen igjen der i dag. Både for sikkerhetens skyld og oppdateringen av framdriften må den hentes før jeg går videre. Dagens trasse var for det meste snebar, men noe steinete. Opp fra 1200 m til passering på 1500 m og ned til Kongshelleren på 1450 m.

Min søndag og hviledag på Finsehytta ble meget trivelig. Mange trivelige folk, men spesielt et nederlandskt ektepar, Dita og Jan Henk. Disse to traff jeg i tåka en kilometer eller to på vei til Finsehytta. På kvelden spiste vi middag i lag og hadde en lang trivelig samtale. Begge skal samme vei som meg og vi vil treffes på Geitrygghytta i morgen. Dagen før spanderte jeg rødvin til middagen og i dag var det Jan Henks tur.

Starten fra Kjeldebu var grei nok og kilometrene ned til elva Leiro gikk raskt. Jeg hadde fått melding om mye snø og kraftig smelting, men det som møtte meg ved Leiro var uventet. Enorme vannmengder, grå av masse fra breen og mellom meg og brua fosset det uvanlig kraftig. Uten sekk prøvde jeg å ta meg over, men ga opp. Det førte en sti nedover og selv om jeg regnet det som usansynlig gikk jeg for å sjekke mulighetene lengre ned.

Det ble en mye senere start i dag enn opprinnelig planlagt. En god mobilforbindelse gjorde at jeg prioriterte oppdatering av blogen. Med et litt spesielt tastatur og en meget liten skjerm, tar dette sin tid. I hvert fall ble det til slutt såpass sent at planlagt telting i Leirbotn ble skrinlagt. Kvelden og natten blir på Kjeldebu ved Fisktjørna. Dagens etappe gikk etter mitt skjønn i en meget vakker del av Hardangervidda.

Starten gikk sent i dag også, først kl. 1200 la jeg i vei mot Bjoreidal. Var tidlig oppe, men tok livet helt avslappet. Tross alt går jeg nå inn i den helt flate delen av Hardangervidda. Jeg karakteriserer den som ganske kjedelig. En mann jeg traff på underveis definerte denne delen som en transportetappe. For hans vedkommende startet Hardangervidda i fra Nordmannslågen. Da ble vidda mer spennende, fisket godt, i det hele tatt mye mer variasjon i landskapsformene.