Videre uten Najax

Fredag var det til veterinæren for endelig vurdering av klobruddet til Najax. Alt så fint ut og veterinæren ønsket oss god tur videre og var meget optimistisk på våre vegne. Fortsettelse og start ble lagt til godt etter solnedgang samme kveld. Najax la i vei i fint driv, men tross alle hensyn, etter 2-3 km begynte dyret å dabbe av og la seg forholdsvis fort derretter pladask ned. Han lot seg, med gode ord og også med klar kommando, kun bevege seg noen få skritt. Et slikt tempo vil knapt føre oss til Ljosland Fjellstove langt mindre til Nordkapp. Det er kun å innse, Najax er kollapset, i hvert fall for i år.

Vi kom oss tilbake til hagen hvor fire døgn alt var blitt tilbragt. Heldigvis var vartskapet fortsatt oppe og jeg fikk teltplass for nok en natt. Deretter ble min sønn Gisle kontaktet for henting av Najax tilbake til Bergen enten denne helga eventuelt neste. Parallelt satte Espen Holmesland, min utrolig villige og sympatiske vert igang med å skaffe mellomtidig plassering av Najax i nærmiljøen. Fredag morgen kom beskjeden fra Gisle: Vi har drøftet problemet og jeg kjører straks etter frokost ned til Vigeland for å hente Najax. Dermed kunne også Espen gi kontrabeskjed til sine kontakter og stoppe sitt arbeid med å hjelpe meg med Najax. Med slike hjelpere er jeg nødt til å komme vel fram til Nordkapp. Ikke minst en spesiell takk til Espen Holmesland. Sist mandag var vi begge helt ukjente for hverandre. Jeg ber tilfeldig Espen om råd og uten betenkninger: Bli med hjem til meg der disponerer vi en stor hage med plass både til deg, hund og telt. Deretter yter Espen meg all mulig hjelp og bistand.

Najax er nå hentet og alt vel framme i Bergen. Personlig brøt jeg opp tidlig i dag morges og fortsatte videre oppover Audnedal. Startet litt før klokken fem og er kommet fram til Konsmo. Her tar jeg det nå med ro i varmen. Spiser en enkel lunch og går etterpå i Audneelva og bader. Etter at varmen har gitt seg noe og sola er lavere trasker jeg en mils vei videre og finner teltplass for natten.