Veslådalen - Gjendesheim

Jeg skriver i min ruteplan: ”… 22 km og en skikkelig dagsmarsj. Til Memurubu mye tøft terreng, men deretter en god gammel stølsvei.” Dette var en beskrivelse fra DNT og må kalles en heller lett overdrivelse. Stølsveien var ingen vei, men heller en stølssti. Delvis i brukbar hevd, men på sine steder både steinete, våt og gjørmete, noe kronglet opp over steile berghammere og i tillegg dårlig ryddet for overhengende greiner og trær. Greiner og trær det ikke var mulig eller vanskelig å gå rundt. Det var bare å bøye seg, gå ned på kne og til dels sno seg og krype under. Gå ikke med sekk pakket høyere enn hodet ditt på denne “veien”. Motorsag og litt mer vedlikehold hadde gjort seg. Fra teltet ned til Gjendebu enkelt og greit. Lettgått på god sti. Verten der var en meget trivelig kar han skrøt forresten av sin hjemmeside, www.gjendebu.com. Håper det stemmer for jeg har selv ikke funnet noen sider fra dette området verdt å linke til. Liker verten min hjemmeside lovet han å legge link til denne. Prøv også www.nasjonalparkriket.no om denne kan være noe.

Gjendebu til Memurubu var et reint blodslit med tung sekk. Opp mot Memurutunga er det 400 høydemeter på en strekning av 1 km. Deretter en god del opp og ned før du kommer så langt at du skal rett ned, om enn ikke like bratt fra Sjugurdtinden til Memuru. Memurudalen derimot, med elv, flere flotte vann, små breer og fjelltopper var utrolig lokkende, men en avtale til den 30. i Folldalen må holdes. Det var derfor bare å gå forbi. Nå må det ikke glemmes at underveis traff jeg på mye hyggelige folk som kom i mot. Det ble derfor en del pauser med trivelig prat og promotering av min hjemmeside. Av annet liv hørte jeg plutselig bjeller opp mot en stor snøfonn. Lurte straks på hva i all verden sauen hadde her oppe å gjøre. Det jeg ser er tre rein løpende over fonna. Siden får jeg høre at i dette området er det tamreinsdrift og ikke villrein.

Etter en kraftig tallerkenrett/middag spesialtillaget for meg er det “på han igjen”. Denne gangen etter “stølsveien”. En “vei” jeg jo har jeg beskrevet tidligere. Jeg hadde planlagt å telte, men av visse grunner ble det ikke noe av dette. Underveis passerer jeg et ungt par, en norsk jente og en australier. Jenta hadde skadet kneet og hun bare kreket seg i vei. De ønsket heller ikke at jeg skulle gå tilbake til Memurubu for å hente hjelp. Om nødvendig ville de bruke natten for å komme seg til Gjendesheim. Da det senere tok til å regne og jeg fikk erfare hvor ulendt stien var gikk jeg på mot Gjendesheim for å få varslet og eventuelt sendt i vei en båt. Like før Gjendesheim treffer jeg på tre ungdommer ute på leit. I tillegg ser jeg et redningshelikopter på søk, mest oppe i fjellet og innover Besseggen. Helikopteret kommer ned og jeg får pratet med mannskapet. Jeg føler meg skikkelig letter over at de er der og de tar godt i mot mine opplysninger. Kun kort tid etter er dama bragt i sikkerhet og en motorbåt er på vei etter de øvrige. Jeg får meg rom og går til sengs.