Randsverk - Lusæter Gård

Søndagene definerer jeg i utgangspunktet som hviledager og denne er ikke anderledes. En lang rolig formiddag og deretter en sju, åtte kilometer opp til Lusæter. Formiddagen på campingplassen gikk med trivelig prat og samvær med naboene. Både “fastboende” og “dagsboende”. Jonas, sønnen til en riktig trivelig Nittedalsfamilie, måtte bare prøve sekken min. Opp fikk han den, bare siste skulderreima måtte pappaen hjelpe til med. Av to av de andre naboene, Berit og Egil, får jeg gode råd og ønske om god tur på min vei videre mot Lalm og Sel. Berit hadde som ungjente gjett kyr i det fjellområdet jeg skulle over og Egil hadde som ungdom gått fra Sel til Lalm på dans og spel. Godt kjent i området var de begge to. Litt utpå dagen trasker jeg i veg. Ved vegkrysset ved Leirflaten ser jeg at Lusæter ikke bare er en seter, men også en gård. Greit nok, dit må jeg og litt forbi for å finne teltplass.

Lusæter gård byr på de helt store overraskelsene. Først treffer jeg på noen store, langraggede og overlegne dyr. Det er så vidt de verdiger meg et blikk og jeg har på følelsen at de tenker: Ja, ja, han der må gjerne få se på oss og passere. Ikke noe å bry seg med. Jeg fikk rett og slett en følelse av at dette feet var overlegne og sikre på seg selv. Vel framme ved gården ser jeg så en stor vindmølle som står og produserer strøm. Alle gårdens dører er åpne, men ikke en sjel er å se. Ikke finner jeg noen heller og jeg ser etter og finner en plass å krysse enga uten å trakke ned. Mens jeg holder på å skifte til fjellsko kommer en bil kjørende inn fra jordene. Dermed var det gjort. Den langveisfarende kom ikke derfra, men ble invitert inn på kaffe, mat og til sist en seng i eget hus. Karstua fikk jeg helt for meg selv.

Dessverre får jeg senere om kvelden telefon fra min kone Sara med bud om at min svigerfar døde på lørdagen. Det er bare å legge om alle planer og komme seg oppover til Hammerfest.