Lusæter gård

Jeg er nå tilbake etter å ha fulgt min svigerfar til hans siste hvilested. Både fra min kones side og resten av familien er alle innstilt på at jeg fortsetter “Norge på langs” herfra.

Lusæter gård vil jeg gjerne få lov til å fortelle mere i fra. Gjestfriheten jeg ble møtt av skrev jeg om i min forrige oppdatering. Mer detaljert om gården er Lusæter gård den høyest beliggende fjellgården i Norge med fortsatt produksjon av melk. Kunstgjødsel brukes i beskjeden grad og dyrene går for en stor del på utmarksbeite. Her er det det skotske langhornede kveget har sin styrke. Disse dyrene utnytter utmarksbeitet maksimalt og kan gå ute hele året. Gårdens besetnining på i overkant av 100 dyr besto av vel 50 skotsk langhornet kveg, 45 melkekyr og kalver av norske raser, villsau og villsvin. De eneste dyra som ikke gikk ute på fritt beite var svina. Oppdyrket eng er på 250 dekar og brukes til grasproduksjon. Utmarksbeitet er fellesbeite for flere gårder i Heidalen her i øvre Gudbrandsdalen.

Det er ikke bare gårdsdrifta som er anderledes enn de fleste. Eieren Erling Lusæter og hans samboer Hilde Engvik er meget sosialt beviste mennesker. De tok seg av ungdommer med problemer i sitt daglige liv og ga dem en ballast av varme og menneskelig fasthet. Lars arbeidet for tiden her på gården. Gutten måtte opp tidlig om morgenen og fikk sine arbeidsoppgaver. Oppgaver han kunne mestre og tid uten mas for å få det til. Ingen hang over ryggen på Lars og gutten var åpen og glad overfor meg. Jeg skal heller ikke glemme Igor Gulitskyy, praktikant fra Ukrainia. Med landbruksskole fra sitt hjemland, et halvt år ved en engelsk farm, samme ved en dansk grisefarm og nå her for seks måneder ved en norsk fjellgård med utmarsksbeite og økologisk drift. Igor er en ungdom jeg er glad for å ha fått lov til treffe og få prate med. I de dagene jeg har vært her på Lusæter gård er det Igor som har stått for middagsmaten og det ble ukainske retter på bordet. Yngste sønnen, Thor Ragnar var den som sammen med faren, Hilde og Igor drev gården. I tillegg hjalp også Lars til.

Vindmølla er den høyest liggende vindmølla på fastlandet i Europa og produserer strøm tilsvarende forbruket i 30 eneboliger. Det gården ikke brukte selv av strøm ble levert ut på sentralnettet. Nå arbeidet Erling med å få Hydros pilotanlegg med kraft fra vindmølle lagret som hydrogen flyttet hit opp til Lusæter gård. Hydrogenet er planlagt brukt som drivstoff til gårdens traktorer og biler. Om ikke dette skulle være nok prøver Erling og Hilde å få statens godkjenning til bruk av luftskip i noen uker hver sommer. Planen er å kunne får departementets tillatelse til å frakte turister inn over de nærliggende naturparker. Når tilfeldigheten fører meg til en slik norsk fjellgård må det være lett å forstå at jeg betegner Lusæter fjellgård som en meget spesiell opplevelse. Jeg ønsker Erling og Hilde alt godt med det arbeidet de driver med.