Krossvatn turisthytte - Mostøl turisthytte

En gledelig overraskelse, bru over Storåa og deretter strake vegen innover mot Nøvlenuten. I oppstigningen kom trugene på for første gang. De var siden stort sett på over hele fjellpartiet til langt ned i Kjyrkjesteindalen. Nærmest full, om enn varm vinter i denne høyden på 1000-1250 meter.

Kontrasten er stor når jeg kommer nedover dalen mot Mostølen. Full sommer, med grønne bjørker og enorme blåbærlier. En vakker og flomstor elv som plutselig ble til intet. Statkraft, eller er det Agder Energi tok alt vatnet.

Vertskapet burde en vel ikke kritisere, men en ting stusser jeg på. Hvordan går det an å kviste en vintertrasse gjennom Kjyrkjesteindalen? En mer jævlig fjellslukt for ras har jeg knapt sett. Trang, bratt, høye steile fjellsider, overhengende skavler, tydelig spor etter store snø- og steinras. På toppen av det hele gikk jeg over et bredt og stort skrefelt som nylig hadde gått tvers over dalen. Det lå flere døde trekkfugler som vindtrykket må ha slått ihjel. For 8 dager siden gikk en annen NPLer, Inger Thommasen ned skaret og hun skriver i hytteboka på Mostøl:

"...jeg følte litt uhygge alene i skaret. Det var vilt der, og det raste stadig snø og stein fra den andre siden. Det føltes befriende å komme ned..."

Takk, jeg vil si det samme. Skulte stadig opp på en par skavler som ennå hang oppe mot toppen av fjellsida. Det var skjønt å komme forbi og vel ned til Mostøl.