Kjeldebu - Finse

Starten fra Kjeldebu var grei nok og kilometrene ned til elva Leiro gikk raskt. Jeg hadde fått melding om mye snø og kraftig smelting, men det som møtte meg ved Leiro var uventet. Enorme vannmengder, grå av masse fra breen og mellom meg og brua fosset det uvanlig kraftig. Uten sekk prøvde jeg å ta meg over, men ga opp. Det førte en sti nedover og selv om jeg regnet det som usansynlig gikk jeg for å sjekke mulighetene lengre ned. Det var ikke sjangs.

Tilbake ved brua satte jeg meg ned litt oppgitt og tenkte, — det va´ som fan, — skal jeg virkelig måtte snu her. Etter noe betenkningstid bestemte jeg meg, jeg skal over. Uten staver sikret i leddene med sportstap, gode tunge sko, tyngde av tung sekk og god tid mellom hver fot som ble flyttet hadde det vært umulig å nå brua. Det gikk bra, men var nok med livet som innsats. Resten av turen ble nærmest et antiklimaks. Bortsett fra at kroppen var sliten gikk det greit oppover mot Leirbotn. Der måtte jeg rett og slett ta en pause. Lunchet og sov i sola på 1100 meter i nesten tre kvarter. Hadde mest lyst til å slå leir, men i tilfelle tåke neste dag ville jeg forbi Helvetesnutane og komme meg gjennom Helvetesgilet. Planla deretter telting ved Brattefonnvatnet, og slik ble det.

Dagen i dag er det 7-9 km igjen og jeg gikk dem raskt, først i sol og varme for deretter i tjukk tåke de siste to kilometrene. Jeg har faktiskt ikke sett Hardangerjøkulen i dag.