Innstua - Sveet/Vera

Dagen er skyet med litt sol og helt uten nedbør. Det er bare å gjøre seg klar for turen over til Vera og Sveet. Jeg har sjekket på telefon og min depoteske er kommet, men gjestgiveriet er stengt for godt. Derimot er det alltids en hytte å få leid. Etter alt regnet, sne i fjellene og tre til treogenhalv uke forsinket har jeg bestemt meg for å bryte for i år på Sveet. Jeg kommer til å starte opp herfra, forhåpentligvis ved St. Hanstider til neste år. Den endelige beslutningen ble tatt i dag lørdag 1. september. Værgudene er tydeligvis også enig med meg og understreker enigheten med nok en regnfull dag. Samtidig er det kaldt nok til at nedbøren kommer som sne i høyden. Turen hit i går var frydefull. Skyet, med litt sol innimellom. Ikke noe regn og det verste hadde runnet av seg innover myrer og fjellsider. I forhold til de tidligere dagene var det tilnærmet tørt.

Turen på 19-20 km gikk unna på fem timer, noen småpauser inklusive. Det eneste virkelig bløte partiet var i en myrstrekning ned mot Sveet. En merkelig opplevelse. Det var rett og slett tyngre å gå nedover i det våte enn stigningene var i tørt lende. Dette forteller litt om slitet i de foregående dagene da det fløt av vann overalt. Noe vemodig var det å gå så fort gjennom dette området. Fine fiskevann i flotte fjell lå på rekke og rad. Breivatnet, Bellinglunet, Skillevatnet, Storbellingen, Bustadtjønna, Vassdalstjønna, Midtitjønna, Nordre Vassdalstjønna samt alle tjønnene uten navn på kartet. Tre uker tidligere med en fin høst, varme og mørke kvelder, telt, bål og ørret og røye. Nåja, det hjelper ikke å gråte. Det var i går jeg gikk her og nå går turen hjem til Rana og overvintring der.

Vi ses til neste år.