Håmmålvoll - Røros

Dagen starter med noen skikkelige regnskyll. Heldigvis var teltet tatt tørt inn kvelden før og de nyvaskede klærne hang til tørk under tak. 25 km var jeg fortalt det var etter veien til Røros og med Os liggende omtrent midtveis.

Med regn i lufta og mørke regntunge skyer tar jeg på regntøy som en ren nødløsning. Selvsagt skjer det vanlige. Med regntøy på blir du minst like våt av svette som om du gikk uten. Ikke blir du tørr mellom bygene heller. Etter noen kilometer gjorde jeg det eneste riktige, pakket regntøyet ned i sekken og ullklærne fikk ta i mot regnet. Med oppholdsvær de siste fire kilometrene var jeg rimelig tørr da jeg kom fram til Os. En stor hamburger på stedets kafeteria og et par epler ble det til lunch. Ikke før var jeg kommet under tak da det tok til å regne noe enormt. Du snakker om at regnet kom i bøtter og spann. Ventet i en times tid til det verste gir seg og legger i veg i et ikke alt for kraftig regn. Halvveis mellom Os og Røros lysner det og noen solgløtt tørker ut det meste av vannet i klærne.

Framme i Røros, spør jeg en ung dame om hun kan anbefale et godt og rimelig sted for overnatting. “Prøv i paralellgata”, sier hun og “se om du får plass i Frøyas hus. Det er noe av det mest spennende vi har her på Røros og er noe for seg selv”. Vel framme ble jeg tatt imot av stedets eier, Ellen på en hjertelig måte. Gamle tømmerbygninger fra 1742 omslutter en indre gårdsplass. En gårdsplass så spesiell at jeg først bare ble stående å måpe. Både den og førsteetagen brukes til kafé og er det mest spesielle du finner på Røros. Kan en si at et sted har sjel, må det være noe som Frøyas hus. Frøyas hus og Røros i seg selv gjorde sitt til at jeg ble her en dag lengre enn planlagt.