POSTS

Ferslia - Innstua

De 27 kilometrene over til Innstua ble en våt og tung tur. Hele natten hadde det regnet og jeg bokstavelig talt vasset fra Feslia og helt fram. Bare deler av traseen gikk på rabber, berg og vei. Alt det øvrige var for det meste “flytende” og må nærmest lignes med et våtmarksområde. I tillegg ble det sludd og kraftige snebyger oppunder Merraskardfjellet. En tøff, men egentlig fasinerende etappe.

Rett øst om Sulsjøan går jeg på det første blå “Karolineremerket”. Det var her general Armfeld i 1718 kom fra Sverige med sin hær av Karolinere for å besette Trondheim. Byen ble ikke angrepet og hele felttoget endte i tragedien i Tydal- og Rørosfjellene hvor store deler av mennene frøs i hjel. Når jeg går i disse sporene og traktene tumler tankene rundt denne tragedien. Rent maktbegjær hos en konge og noen få samfunnstopper sender nærmere 10.000 mann direkte i døden. Og akkurat her hvor jeg går kom en larmende svensk hær med sine kanoner, hester og tren, med sine soldater og våpen. Kun til egen tragedie og tragedie til de bygdene de gikk gjennom.

Landskapet jeg har passert ville i godt vær vært ideelt for telting og fisking. Mange fine tjønner og vann med godt om fisk. Ved til nying og kveldsbål, gode teltplasser og stor varriasjon i omgivelsene. Dagen i dag derimot fristet ikke til teltslaging og hygge med stang, nykokt ørret, kaffekjele og nying. Det er nok best å komme seg ned det siste stykket til Innstua og opptørking.