Bjoreidalshytta - Kjeldebu

Det ble en mye senere start i dag enn opprinnelig planlagt. En god mobilforbindelse gjorde at jeg prioriterte oppdatering av blogen. Med et litt spesielt tastatur og en meget liten skjerm, tar dette sin tid. I hvert fall ble det til slutt såpass sent at planlagt telting i Leirbotn ble skrinlagt. Kvelden og natten blir på Kjeldebu ved Fisktjørna.

Dagens etappe gikk etter mitt skjønn i en meget vakker del av Hardangervidda. Her var jeg merkelig nok alene bortsett fra et ungt par jeg traff litt innpå. Stien opp og inn fra Dyranut fjellstue var betydelig mindre oppgått enn tidligere. Ikke stort mere oppgått enn du kan finne stiene hjemme hos oss. Landskapet er her lett kuppert og meget variert. I tillegg får jeg det første glimtet av breene her inne. Den jeg ser heter Vestra Leirbottsskåka og kom til syne rett etter runding av Dyranutane. Et vakkert syn der breen hvelver seg over fjellkammen.

Lenger innpå treffer jeg som sagt to ungdommer, en svensk jente og en tysk gutt. De to holder akkurat på å reise teltet sitt. Jeg spør om det er OK å få slå seg ned og lage min lunch sammen med dem. Egentlig mer et ettermiddagsmål da tida er ganske langt på ettermiddagen. Vi får en god samtale og en trivelig stund sammen. De byr blant annet på hvitvin og jeg på tørket reinkjøtt. Gutten lurer på om det kan være slik pemikan smaker. Kjøttet faller ihvertfall i god smak. Jenta har faktiskt vært i Mo i Rana sist sommer på Vikafestivlen.

Videre inn til Kjeldebu går det greit i et nydelig og variert landskap. Jeg trives, ja direkte mollkoser meg her inne. På Kjeldebu, egentlig tre hytter er det hyttevakt. En trivelig dame sammen med tre barn og et vennepar på besøk. Vi får en lang og god samtale før jeg går inn og lager meg middag, i dag fenalår og langkornet ris. I morgen blir det den store manndomsprøven. Rundt 24 kilometer fram til Finse i kuppert terreng med mye snø og med flomstore elver. En riktig tøff etappe. En som kom derfra i går hadde måttet telte underveis.