POSTS

Angeltjønnhytta - Ferslia

Fra i går kveld, natten gjennom og utover formiddagen i dag er det kun måte å snakke om været på og det må sies på nordnorsk: “Det er et ailerhelvetes vær”. Også uttrykket store nedbørsmengder er her på sin plass.

Uansett, jeg skal fram til NTTs hytte Ferslia i dag. Da klokka var tolv fikk været være vær og jeg la i veg over fjellet. I dag fløt det, det blåste og det var kaldt. Som enslig menneske ute i fjellet føler du deg liten under slike forhold. Du har bare en ting å gjøre og det er å gå på og sørge for å holde deg på beina. Nok om det, men etter kartet er det tre elver som skal krysses og ingen er merket med bro eller klopp. Da jeg nærmer meg Synnerelva hører jeg på god avstand først fossedur og deretter et kraftig elvesus. Jeg får bange anelser, men heldigvis er det bro på plass. Elva går brun av flomvann under meg. og uten bro hadde det vært umulig å krysse. Håpet stiger for den neste elva, Nordelva. Også denne er flomstor, broa er der, men nedbøyd og vannet flommer en 30 cm over brodekket. Heldigvis er det ingen problemer med å komme over.

I dag rant det vann overalt. Det rant nedover fjellsider og gresslier, flate myrer sto mer eller mindre under vann og stiene var blitt til bekker. Fra oven kom det stadig ny påfylling. I dette været var det eneste jeg oppserverte av annet liv en spurvehauk, noen sauer og to troster.

Forbi Blåberga rundet jeg fjellet på 800 moh. og var nå på det høyeste partiet. Ruta gikk fra nå av stort sett rett nordover på mellom 600-700 moh. Den siste elva, Kjølhaugåa ser ut til å by på problemer. Her er det ingen bro og elva er flomdiger. Ved det merkede vadet vil nok vannet nå meg til skrittet og muligens høyere. Ikke er jeg særlig hippen på å kle av meg i dette været, kaldt, regnfullt og blåsende som det er. Nedstrøms blir elva stadig striere, men takk og pris en 150 meter høyere oppe holder det med sko og gamasjer. Ikke helt tørr på beina, men det gikk rimelig bra. De siste kilometrene fram til Ferslia er en kald fornøyelse hvor jeg til dels vasser i vann. I det store og hele har dagen vært nokså våt. “Skit au”, klokka fem er jeg framme på hytta og korser fingrene for en tørrere dag i morgen. Det trenges da det er hele 27 km til Innstua oppe ved svenskegrensen.