Takk til personer

Jeg vil på denne måten gi en takk til alle, både mine nærmeste og andre som på en eller annen måte har gjort turen mulig. Enten direkte til hjelp eller gitt meg assistanse underveis.

Først og fremst gjelder det min kone Sara som har tatt belastningen med å ha meg gående alene bare med hunden i fjellet.

Dernest min sønn Gisle som har forberdt og vedlikeholder min hjemmeside. Han oppdaterer også bloggen etter hvert som jeg sender E-post og bilder fra turen. Gisle, sammem med Flemming og Mikkel kjørte meg også fra Bergen til Lindesnes. Deretter kom han til Vigeland og hentet Najax hjem til seg slik at jeg kunne komme meg videre. Takk til Gisle, Anne Marie og barna som tok seg av Najax mens jeg gikk fra Lindesnes til Sveet.

I 2008 var det min andre sønn Eskil som tro til. Han hentet Najax og unødig utstyr på Stødi der jeg måtte ut å gå på E6. Han kom deretter med hund, proviant og fjellutstyret til Megården. Kjørte meg gjennom 15 veituneller (47 km) til Kobbvatnet.

Espen Holmesland på Vigeland som lot meg og Najax slå opp telt i hagen og kjørte oss til og fra veterinær i Mandal da Najax hadde skadet et klofeste. Espen har forresten tilgode noen skikkelige taskekrabbner fra Helgeland. De får du Espen få i 2009.

Av Erling Lusæter og Hilde Engvik blir jeg mottatt som en kjær gjest. Her på Lusæter gård i Nord-Gudbrandsdalen får jeg beskjed om at svigerfar i Hammerfest er død. Erling og Hilde tar vare på alt mitt ustyr. Ordner med skyss slik at jeg kan komme meg til Oslo. Tilbake igjen henter de meg i Lillehammer.

På Glomås treffer jeg Turid Hørsdal og hennes mann. Turid inviterer meg til å besøke Vanilla Turisthytte. Den er stengt for året, men jeg får låne nøkkel med beskjed om å bare ordne meg på beste måte. Akkurat da jeg skal til å låse meg inn kommer Turid kjørende. Jeg ble der i tre dager med hyggelig selskap, god mat og vin sammen med nyplukkede kantareller.

21. juli 2008 er jeg klar til å starte opp igjen. Det er blitt problemer med avtalt skyss ned til Sveet, 6 mil øst om Stiklestad. Ingen problemer med offentlig transport til Stiklestad, men det er ingen offentlig rute inn til Sveet. Her på Sveet brøt jeg i fjor og skal starte opp derfra igjen i år. Hvordan ordner jeg vel dette?

Da får min kone en trivelig beskjed. Som en reddende engel stiller Jan-Erik Vargdal opp. Ingen probleme, han kan kjøre meg ned til Sveet. Her er det bare å takke og bukke.

På vei fra Nordli til Rørvik går turen på asfalt. Opp bakkene i varmen fra Nordli blir Najax enten dårlig eller han mister all motivasjon. Uansett jeg kommer meg bare meget sakte i veg. Litt oppe i bakkene stopper en bil. To hyggelige damer, Ann Katrin Bergli og Ingrid Bergli tar affære, ringer til Kvelibua, ordner med teltplass og får noen til å passe Najax mens jeg kommer etter på veien.

Det er 54 km og asfalt igjen til Røyrvik og neppe noe for Najax. Her ordner butikkeieren opp, ringer rundt og ordner bilskyss for hunden.

Roger Granli driver Østre Limingen gård. Han skal en tur til Nordli og Kvelibua. På retur kan Roger ta med Najax og kjøre han til Røyrvik.

I mellomtiden har jeg snakket med Limingen Gjestegård i Røyrvik. Vertskapet der, Fritz Skjærvik og Borgny Schjølberg sier straks ja til å ta i mot Najax. De steller godt med han de to dagene det tar meg å komme til gjestegården.

Tor B. Håkonsen og Olaf Erik Strøbmerg holder meg med selskap gjennom Børgefjellet. Nede på Golvertun halter plutselig Najax. Tor B. kjører til dyrlege på Trofors og tar deretter Najax med hjem til Mo i Rana. Jeg fortsetter allene i fjellene hjemover.